Rapport fra o-ringen 2018 skrevet av Ella Bjerketvedt

Postet av Trøsken Idrettslag den 20. Okt 2018

 O- ringen 2018.

    Bodil  og jeg tenkte nå   

 at 5-dagars orientering i Ørnskjøldsvik  ville vi være med på.

Langt å kjøre...   Orker vi det?  

Ja..vi meldte oss på og dro avsted,

og satset på at det ville bli en fin uke.

Sykler på taket og fullpakket bil, og foran oss lå 80-90 mil.

Vi dro avgårde natt til lørdag kl . tre

og vi ble advart om at så tidlig på morgen kunne det være elg å se.

Vi  valgte veien om Ørje og opp til  Arvika ,

og hadde det veldig bra.

Satt og prata om løst og fast...

så skjedde det som et kast !!

En elg landet på panseret   og for` vdere ut i grøfta.

Bodil sa: Oj..der kommen` gett!  Jeg: ..Jammen gjorden  det!

Og vi begynte å le.      Tok ikke helt alvoret.

For bilen sto der helt vrak..

og elgen lå i grøfta litt bak.

Ikke noe liv i den – og brukket alle sine fire ben.

En annen elg sto bak et tre og stirra – var helt forvirra.

Da vi så elgen som lå der som slakt,

skjønte vi jo at vi hadde hatt englevakt.

Klokka 5 på morgen ! Hva gjør vi nå ?

Hvor var det hjelp å få ?

Da kom ei jente kjørende i sin bil,

hun visste råd og kunne hjelpe til.

Med rett tlf. Kontakt..traff vi en redningsvakt

Ikke ble det mye venting ...snart kom en redningsbil for henting.

Vilt-nemda kom på plass....elgen ble et traktorlass.

Brannvesenet måtte også hentes inn,    for veien var full av bensin.

Ja..så ble vi kjørt inn til Arvika,

for å få en leiebil da.            Det gikk bra !

Der var det å bære telt – madrasser og ting over i en annen bil,,

for så å legge ut på de siste 70 mil.

Det ble sent på dagen før vi kom frem,

for alle timene ? Vi hadde jo mistet 5,

 De andre fra Trøsken var glad vi kjørte videre opp til dem...

og ikke  dro hjem !!

Og de ble ganske sjokka.........når..de fikk høre historien vår.

 

Vi fikk god hjelp til å få telt og feltsenger opp...

så vi kunne få hvile vår kropp.

For nå var tingen..... å konsentrere seg om O-Ringn

15000 løpere var på pletten.        Fra Trøsken var vi i alt tretten.

En flott gjeng med store og små

en sosial og fin uke skulle vi få.

Etter dagens løp lekte barna sammen og hadde det gøy,

mens vi damer satt med strikketøy.

Noen var på den digitale sider...for å finne dagens etappe tider.

Å løpe fem dager i varmen ble ganske tøft,

men vi var stort sett fornøyde så det ble et positivt løft.

Lang vei til start og bakker så  bratte

.......men vi klarte !!

Inn til mål....da var dusjen det neste  og

kjølig vann ble vel dagens beste.

Bussen til byen ...  ferdig buffe` - det var noe som smakte det.

På veien tilbake fikk jeg en tlf fra Bodil ???

Den stoppet å ringe og hun sier:

Ja..  det er det jeg sier  ...disse tlf.   lever sitt eget liv

jeg har den jo bak i sekken.

Ny tlf fra Bodil: og vi tier mens noen sier:

på svensk :Har Bodil min sekk ??

Hun tar en sjekk. «Nei  den var jo ikke hennes.»

Hvorfor ringte han meg ? Jo, øverst på ringe-listen sto jeg.

Vi avtalte et møtested,  og mye latter det ble.

 

Hjemme ved teltet....gode og mette,        nå var vi både slitne og trette.

Legge  seg ned på vår  feltseng...og ha det som kua i grønn eng.

Det ble en spennende og  god uke som vi vil dele...

og det beste av alt er at vi er like hele.

 

En takk til gode Trøsken-venner.

 

Ella.

 

 




Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline